Skip to main content
  • TOMT 22

  • TOMT 22

  • TOMT 22

  • TOMT 22

  • TOMT 22

Hyttetomt nr 22  · HØYDETOMT 1024 M² · 1076 moh

Tomt 22 ligger på østsiden av toppen på Hagasetåsen og gir deg en fantastisk utsikt som spenner over 300 grader. Til tross for sin østlige plassering, er du velsigner med både med morgensol og kveldssol da tomten ligger på toppen av Hagasetåsen. Tomt 22 har også en kort avstand til det omfattende skiløypenettverket som strekker seg over imponerende 160 km.

Mot øst åpner landskapet seg med en aktiv seterdrift på Tallåsen, hvor telemarkskuer beiter fredelig hele sommeren. Utsikten strekker seg mot Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden, og andre sjarmerende fjellvann. I sør kan du skue nedover Smådøldalen, med fjelltoppene Sjugurshovda og Sjuofførelve på 1174 meter over havet. Torsetvannet, Dagalifjellet og Hardangervidda viser seg i vest, og på klarværsdager åpner fjernsynet seg mot den majestetiske Gaustatoppen.

Tomt 22 vil aldri få noen hytter foran, da det er skrånende terreng som det ikke er lov til å bygge hytte i. Tomt 22 er omkranses av lavtvoksende fjellbjørk og et naturlig teppe av blåbær- og tyttebærlyng, som gir deg en ekstraordinær nærhet til naturen.

Hagaset Panorama er kjent for sitt tidlige snøfall og snøsikre forhold gjennom hele vintersesongen. Med sin plassering over 1000 meter over havet, garanterer denne tomten solfylte dager på åsen året rundt.

Inviter din drømmearkitekt til å realisere din visjon, og start planleggingen av din drømmehytte på tomten 22.

Tomten er markert med røde hjørner

All Product Reviews

Pris: 2 450 000 kr + omk

Omkostninger: 22 342 kr

Totalpris: 2 472 342 kr

Eiendomskatt: Ikke Eiendomskatt pr. dd.

Overtakelse skjer etter avtale med selger. Før tomten overleveres kjøper, skal fullt oppgjør og omkostninger være mottatt på meglers klientkonto.

Beliggenhet: På Fjellet i Uvdal

Hyttetomt:  Utsiktstomt 1074

Eierform: Selveier

Hyttestørrelser: 2 bygninger, 224 BYA, Maks høyde på 5 meter.

Matrikkel: Kommunenr: , Gnr. 13 / Bnr __

Byggeklausul: Nei


  • Mindre Hytteområde

  • Innlagt vann, privat anlegg

  • Innlagt Strøm

  • Fiber Internett

  • Bom med skiltgjenkjennning

  • Bilvei frem, vinterbrøytet

  • Naturtomt - Fjellbjørk - Bær - Lyng 

  • Panorama utsikt

  • Snøsikkert - 1000 MOH.

  • Langrennsløyper ski in/out

  • 160 km "preppede" løyper

  • 3 Alpinsentre i nærheten

  • Godt etablerte Turstier

  • Fredelige omgivelser

  • Godt etablert hytteområde 

  • Sentralt beliggende på østlandet

  • Store tomter - Alle over 1000m2

  • Selveier Tomter

  • Grunneier 3. generasjon

  • Bærekraftige løsninger

  • Miljøinnstruks Bygging


  • Buss:

    Ca 600 meter

  • Togstasjon:

    Ca 29 km

  • Matbutikk:

    Ca 5 km


  • Last ned Salgsoppgave i pdf

  • Hyttetyper
  • Detaljreguleringsplan for Hagaset

    Reguleringsbestemmelser /Planbestemmelser

     Planogressurs jan 2023

    Landskapsarkitekt Joar-André Halling

    Nore og Uvdal kommune. Vedtatt dato: 04.09.2023 

    Detaljregulering - PlanID 2020007 

    1. Planens hensikt 

    Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for ny fritidsbebyggelse. Området reguleres til følgende  arealformål iht. plan- og bygningsloven (PBL) § 12-5. 

    Bebyggelse og anlegg (§ 12-5 nr. 1)  

    - Fritidsbebyggelse – frittliggende (FBF) 

    - Skiløypetrasé (SKI) 

    - Vannforsyningsanlegg (VF) 

    - Avløpsanlegg (AV) 

    - Kombinert bebyggelse og anleggsformål (KBA) 

    Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§12-5 nr. 2)  

    - Kjøreveg (KV) 

    - Annen veggrunn – teknisk anlegg (AVT)  

    Grønnstruktur (§12-5 nr. 3)  

    - Turdrag (TD) 

    Landbruks-, natur- og friluftsformål (§ 12-5 nr. 5) 

    - Seterområde (SE) 

    - Friluftsformål (FL) 

    Bruk og vern av sjø og vassdrag (§ 12-5 nr. 6). 

    - Naturområde i sjø og vassdrag (NSV)

     

     


     

    2. Fellesbestemmelser for hele planområdet 

    2.1 Funksjons- og kvalitetskrav 

    2.1.1 Avgrensning 

    Planbestemmelsene gjelder innenfor området som er vist med grense på plankartet. 

    2.1.2 Situasjonsplan

    Sammen med byggesøknaden skal det vedlegges situasjonsplan og terrengprofiler i egnet målestokk  som viser plassering av omsøkte og fremtidige bygninger, parkeringsplasser og hvordan tomten tenkes  disponert. Situasjonsplanen skal vise eksisterende og bearbeidet terreng og eventuelt  mur/konstruksjoner. Alle plan- og profiltegninger skal vise høydeangivelse på terreng- og  bygningsfasader. Situasjonsplan og terrengsnitt skal også vise plassering av bebyggelse på nærmeste  nabotomter hvis dette har betydning for byggesøknaden.  

    2.1.3 Sikring i anleggsperiode 

    Alle naturområder utenfor avsatte arealformål til utbygging/tomter skal sikres med gjerder i  anleggsperioden. Disse områdene skal ikke benyttes til lagring eller som riggplass. 

    2.1.4 Byggegrenser 

    Byggegrenser er angitt på tomtene og mot vassdrag. Byggegrenser gjelder også for sekundærbygninger  som garasje, bod, uthus, anneks og/eller andre tiltak beskrevet i PBL § 29-4.  

    Byggegrenser mot vassdrag skal enhver tid overholdes, og dette gjelder også sekundærbygninger, som  beskrevet i første ledd. Byggegrenser mot vassdrag har spesielt funksjonsverdi for vern av natur og  kantvegetasjon tilknyttet vassdrag, jf. vannressursloven § 11. 

    2.1.5 Terreng og natur 

    Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Skjemmende  skjæringer og fyllinger skal unngås for å hindre negativ eksponering og fjernvirkning.

    Naturlige terrengformer og naturmark, herunder vegetasjon, skal i størst mulig grad søkes bevart rundt  tiltakene som utføres, også innenfor private tomter. Verdifulle naturtyper, rødlistearter, solitære trær  og/eller gamle trær skal søkes bevart da dette er viktige naturelementer.  

    Minst 1/4 av den private tomten skal være uberørt naturmark. Arealet trenger ikke være sammenhengende. Skulle det oppstå skade og/eller at det ikke er en annen løsning for at området det gjelder  må benyttes til infrastruktur, skal stedegen skogsjord tilbakeføres med prinsippene om naturlig  revegetering. Arealene mellom 

     

    tilgrensende tomter, dvs. der hvor to tomter deler grense, skal det  avsettes minimum 2 meter grøntbelte/naturmark på hver side av tomtegrensen, slik at den totale  bredden på grøntbeltet/naturmark blir 4 meter. VA-trasé tillates fremført mellom alle tomtene og den  skal som hovedregel legges i tomtegrensen. Hvis VA-trasé legges i grøntbelte skal stedegen skogsjord  tilbakeføres med prinsippene om naturlig revegetering. Der hvor tomten ikke deler grense med en  annen tomt skal det avsettes 4 meter grøntbelte/naturmark, tilsvarende avsatt byggegrense på  plankart. Unntaket gjelder adkomst til tomt. 

    Det tillates ikke beplantning av trær eller busker som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel  og/eller som kan være skadelig for stedegen flora og fauna (dvs. invaderende og/eller fremmede  arter). Gressplen tillates ikke. Det tillates ikke bygge- og/eller anleggsvirksomhet innenfor vassdrag- og våtmarksområder, dets  randsoner og/eller innenfor arealer som på noen måte kan drenere eller redusere kvaliteten på disse  områdene. Det tillates ikke tiltak innenfor hensynssone H560 Bevaring naturmiljø, jf. § 5.1.1. 

    Kantvegetasjon langsmed vassdrag (tjern, bekker, elv etc.) skal bevares, jf. vannressursloven § 11.  Hensikt er å hindre tap av kantvegetasjon som kan føre til økt avrenning av næringssalter, økt fare for  elveerosjon, degradert habitatkvalitet for vannlevende organismer og reduksjon i biologisk mangfold  langs vassdragene.  

    Tiltakshaver og utbygger har ansvar for å sette i stand terreng fortløpende etter ferdigstillelse av  bygninger og annet terreng-/anleggsarbeid. Stedegen skogsjord/opprinnelig vegetasjon forutsettes  brukt i størst mulig grad ved reparering av sår i terrenget etter prinsippene om naturlig revegetering.  Ved istandsetting av tomt etter bygging skal torv og stedegen vegetasjon tas vare på og prinsippene  om naturlig revegetering benyttes ved istandsettelse av tomt.  

    Jordbruksarealer tilknyttet seterområdet skal ikke påvirkes negativt med utbygging og anlegg.


    Spredning av fremmede arter (fremmedartlisten) og plantesykdommer skal ikke forekomme, og dette  er spesielt viktig ved alle tilkjørte masser, etablering av ny vegetasjon etc. Leverandør / entreprenør er  ansvarlig for leveransen, og for nødvendig kontroll. 

    2.1.6 Kabler og ledninger 

    Kabler for strømforsyning, tele/TV- og datakommunikasjon og liknende skal innenfor planområdet  legges som jordkabler, og fortrinnsvis langs kjøreveger. Fellesledninger for vann- og avløpsledninger  (VA-ledninger) skal også søkes anlagt i samme grøfter. 

     

    Det tillates å legge jordkabler/va- ledninger utenom kjøreveger bare så lenge tiltaket ikke kommer i  konflikt med natur- landskaps, - og friluftsinteresser. Ledningsnettets plassering skal også vurderes i  samråd med vedlagt vann- og avløpsplan hvor hovedprinsippene skal være førende. 

    2.1.7 Vann- og avløp og overvannshåndtering, inkludert erosjon 

    Vann- og avløp 

    Feltet skal tilrettelegges for fritidsbebyggelse med høgstandard løsninger. Vann- og avløp skal følge  vedlagt vann- og avløpsplan, og det er tilknytningsplikt til felles avløpsanlegg. Det skal foreligge  utslippstillatelse etter forurensningsforskriften. 

    Det skal stiftes privat andelslag som skal stå for drift av VA – anlegg i hytteområdet. Andelslaget skal  etableres i tråd med §2 i Lov om kommunale vann- og avløpsanlegg. Alle tomtene skal ha en tinglyst  andel andelslaget som beskriver rettigheter, krav og plikter knyttet til VA – anlegget. 

    Teknisk hus for vann- og avløp skal fortrinnsvis anlegges innenfor avsatt arealformål, «vann forsyningsanlegg» og «avløpsanlegg», men det tillates justert plassering, f.eks. i LNFR-områder  («Friluftsformål» (FL)) hvis dette anses hensiktsmessig og ikke kommer i konflikt med natur-, landskaps- og friluftsinteresser. Mindre justeringer er her definert som opptil 20 meter avvik fra  arealformålet. 

    Overvann og erodering 

    Uteområder skal ha permeable overflater der overflatevann skal infiltreres på egen tomt/område. 



    Alle planlagte og bebygde arealer må ta høyde for potensiell jorderosjon og utglidning av masser.  Overvannshåndtering, samt alle rør/kulverter, steinfyllinger/plastringer er tomteeiers ansvar og skal  dimensjoneres så de tåler flomvann, og må utformes slik at det ikke vil kunne skape erodering av  terrenget omkring og fare for flomskader på eiendommer og bygninger i nærheten. Tiltak for  overvannshåndtering utføres samtidig med utarbeidelse av tomt, før bygging. 

    2.1.8 Strøm og energikilder

    Feltet tilrettelegges for fritidsbebyggelse med høgstandard løsninger, dvs. innlagt strøm, men det  tillates også alternative løsninger som f.eks. at hele eller deler av strømforsyningen oppnås ved f.eks.  hjelp av solcelleenergi.  

    Det bør vektlegges energieffektive bygningsløsninger, f.eks. ved at energibehovet dekkes av fornybar  energi, f.eks. bioenergi, solenergi, varmepumper etc. 

    Teknisk hus for el-/strømnettet tillates plassert tilknyttet vegarealer og LNFR-områder  («Friluftsformål» (FL)) så lenge dette ikke kommer i konflikt med natur- og friluftsinteresser. Alle  tekniske hus skal vektlegges god estetisk utforming og være tilpasset omgivelsene. 

    2.1.9 Kulturminner 

    Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid eller  annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i Fylkeskommunen varsles, jfr.  kulturminneloven § 8.2.  


    3. Rekkefølgebestemmelser 

    3.1 Før igangsettingstillatelse

    a) Nye vannforsyningssystemer/anlegg skal være registrert, jf. drikkevannsforskriften. b) Godkjent VA-plan, inkludert overvannshåndtering. Dokumentasjon for at det er tilstrekkelig  vannforsyningskapasitet og -kvalitet iht. drikkevannsforskriften for den omsøkte fritidsboligen.  c) Dokumentasjon på at det er tilstrekkelig kapasitet på avløpsanlegget, samt at avløpsanlegget  drives i henhold til forurensningsforskrift og tillatelse.  

    d) Før det gis igangsettingstillatelse på én eller flere omsøkte tomter/felt skal tekniske planer,  herunder prosjektering av veg, vann og avløp være godkjent av kommunen frem til den  respektive tomten/feltet.  

    e) For hvert omsøkte tiltak skal det i søknad foreligge rigg- og marksikringsplan som viser hvilke  arealer som skal brukes til riggområder og plassering av anleggsgjerder for beskyttelse av  naturmark.  

    3.2 Før midlertidig brukstillatelse eller brukstillatelse

    a) For høgstandard fritidsbebyggelse skal vann- og avløpsledninger, samt el-nett være etablert  og tilknyttet fritidsboligen.  

    b) Regulert kjøreveg skal være opparbeidet frem til tomten/eiendommen  

    c) Uteareal for tiltaket være ferdig opparbeidet slik de er beskrevet og godkjent i utomhusplanen  og/eller annen søknad om tillatelse til tiltak.  

    d) Det skal dokumenteres at naturmark er ivaretatt iht. bestemmelsene i denne planen, og at det  ved istandsettelse er benyttet stedegen skogsjord/opprinnelig vegetasjon etter prinsippene  om naturlig revegetering. Hvis dette gjelder vintersesong skal dokumentasjon ettersendes når  det er mulig. 

     


     

    4. Bestemmelser til arealformål 

    4.1 Bebyggelse og anlegg (§ 12-5 nr. 1) 

    4.1.1 Fritidsbebyggelse – frittliggende (FBF) 

    a) Generelt 

    Området skal benyttes som frittliggende fritidsbebyggelse med tilhørende sekundærbygninger som  garasje, bod, uthus og/eller anneks. Det tillates underetasje/kjeller. Maksimalt én (1) boenhet per  tomt. 

    b) Utnyttelse, størrelser og høyder 

    Tomtene 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 og 31 markert med «L» («hyttetomt - Lav mønehøyde»):  Det tillates oppført én (1) hovedbygning/fritidsbolig, som kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over  planert terreng, med bebygget areal inntil 150 m2 – BYA, og inntil én (1) sekundærbygning, dvs. bod,  uthus, garasje og/eller anneks som kan ha mønehøyde på inntil 4.5 meter over planert terreng, med  samme takvinkel som hovedhytte. Ingen sekundærbygninger skal overstige 40 m2- BYA. Totalt 2  bygninger pr. tomt. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være min. 36 m2- BYA  (2 biloppstillingsplasser). Total BYA pr. tomt skal ikke overskride 210 m2

    Tomtene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 12, 13, 14, 15 og 16 markert med «V» («hyttetomt - Vanlig mønehøyde»): Det  tillates oppført én (1) hovedbygning/fritidsbolig, som kan ha mønehøyde på inntil 5,5 meter over  planert terreng, med bebygget areal inntil 150 m2 – BYA, og inntil én (1) sekundærbygning, dvs. bod,  uthus, garasje og/eller anneks som kan ha mønehøyde på inntil 4.5 meter over planert terreng, med  samme takvinkel som hovedhytte. Ingen sekundærbygninger skal overstige 40 m2- BYA. Totalt 2  bygninger pr. tomt. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være min. 36 m2- BYA  (2 biloppstillingsplasser). Total BYA pr. tomt skal ikke overskride 210 m2

    Tomtene 7, 8, 9, 10, 11, 17, 18, 19 og 20 markert med «TV» («Tuntomt - Vanlig mønehøyde»): Det kan  oppføres inntil tre (3) bygninger i form av én fritidsbolig med maksimalt 150 m2- BYA, som kan ha  mønehøyde på inntil 5,5 meter over planert terreng, én sekundærbygning som garasje, bod, uthus  og/eller anneks med maksimalt 80 m2-BYA, som kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over planert  terreng, og én sekundærbygninger som garasje, bod, uthus og/eller anneks med maksimalt 40 m2- BYA, som kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over planert terreng. Alternativt kan  sekundærbygninger inneha andre funksjoner enn det som allerede er beskrevet, f.eks. bruk som atelier, hobbyrom etc. Det skal tilrettelegges for minimum tre (3) biloppstillingsplasser (54 m2- BYA) i  form av utendørs parkering pr. tomt. Total BYA pr. tomt skal ikke overskride 324 m2

    c) Plassering av bygninger  

    Bygningene skal plasseres lavest mulig i terrenget/bearbeidet terreng, og store planerte oppfyllinger  til byggegrunn skal unngås. Maksimal høyde på oppfyllinger er 1,5 meter over eksisterende terreng.  Fyllinger på over 80 cm. skal avtrappes slik at de fremstår naturlig i terrenget.  

     

    Tomter markert med «L» («hyttetomt - Lav mønehøyde»): Maksimal høyde på oppfyllinger er 1 meter over eksisterende terreng. Fyllinger på over 50 cm. skal avtrappes slik at de fremstår naturlig i  terrenget. 

    Størrelse og form på bygningene må tilpasses eksisterende terreng slik at store terrenginngrep unngås.  I terreng brattere enn 1:6 skal det gjøre særlige terrengtilpasninger, f.eks. bruk av underetasje og/eller  terrassering, dvs. at gulvnivået avtrappes etter terrenget med halvetasje(r). Smale bygningskropper  og/eller oppdeling i mindre enheter skal benyttes i terreng brattere enn 1:6 for å sikre god tilpasning  til terrenget. Terreng brattere enn 1:4 tillates ikke bebygget. Det er tillatt å bruke underetasje til  parkering.

    Hovedmøneretningen skal følge landskapets terrengform (koter). 

    Bygninger kan oppføres på grunnmur/plate på mark, eller på pilarer/søyler hvor det er mulig/ønskelig  å minimere terrenginngrep. Høyde på pilarer må ikke overstige 0,5 meter i flatt terreng og 0,7 meter hvor terreng er brattere enn 1:6, målt over opprinnelig terreng.  

    d) Utforming, farge og materialbruk 

    Bebyggelsen kan ha saltak, pulttak eller flatt tak. Tak skal utformes som torvtak, tretak, skifer eller  annet ikke-reflekterende materiale. Solcellepanel tillates plassert på tak så lenge dette er i et materiale  som ikke anses som reflekterende.  

    Det skal vektlegges god estetisk form og materialbehandling. Ved utforming av bebyggelsen skal det  tas utgangspunkt i vår tids formspråk, men slik at det harmonerer med landskapet og tradisjonell, lokal  byggeskikk når det gjelder hovedform, materialbruk og farger. Fasadene skal være av trematerialer. I 

    deler av fasadene kan det også brukes naturstein, glass, mur. Det skal benyttes mørke tjære- eller  jordfarger. Hvite og lyse farger, deriblant lys oransje-gul tjærefarget, godkjennes ikke. Hvite  vindusrammer/staffasje tillates ikke, fargen skal tilpasses hovedfargen på bygningen.  

    Der hvor det bygges underetasje og/eller at det bygges på pilarer, skal mellomrommet mellom grunn  og kledning forblendes med naturstein, eventuelt i kombinasjon med kledning av trepanel. Dersom  det er behov for forstøtningsmurer, skal dette utføres i naturstein (tørrmur).  

     

    e) Annet 

    Etter skriftlig forhåndstillatelse fra grunneier, kan det tillates gjerde rundt deler av eller hele arealet på  den enkelte tomt. Utforming av gjerdet skal fremgå av søknaden. 

    Det kan ikke settes opp parabolantenner i områder som har utbygd fiber. 

    Det tillates ikke energibrønn.

    Det kan ikke settes opp flaggstenger og portaler innenfor byggeområdene. 

    Det skal benyttes indirekte inngangsbelysning med lavenergi lyskilder med hensikt å unngå negativ  eksponering til naboer og/eller fjerntliggende omgivelser. Belysning bør være avslått når fritidsbolig er  ubebodd for å hindre lysforurensning og for å spare energi.  

    Det er ikke tillatt å dele opp og/eller seksjonere allerede fradelte tomter.  

    Det skal etableres minimum ett godkjent ladepunkt for elbil i forbindelse med biloppstillingsplasser.  Alternativt at biloppstillingsplass er gjort ladeklar. Dette innebærer at det er mulig å installere et  ladepunkt for elbil når byggeier måtte ønske det, uten at det er nødvendig å gjøre ytterligere  tilpasninger/endringer. 

    4.1.2 Skiløypetrasé (SKI) 

    Innenfor arealformålet kan det anlegges skiløyper. Løypetraséen som er regulert på plankartet kan  justeres/fravikes på detaljnivå hvis dette vil gi bedre terrengtilpasning når den opparbeides. 

    Regulerte skiløyper innenfor planområdet skal opparbeides med minimum 4,5 meter bredde med  tillegg av grøft, skjæring og fylling. Det tillates nødvendig terrenginngrep og hogst i forbindelse med  utarbeidelse og skjøtsel av løypenettet, men det skal tas hensyn til omgivelser, og alle inngrep skal  istandsettes.  

    Det kan etter søknad til grunneier tillates å anlegge nødvendige installasjoner for snøproduksjon inntil  regulerte skiløyper, med unntak av traséer over innmark. Det skal opparbeides  breddeutvidelse/lommer for nedbremsing og forbikjøring for minimum hver 500 meter på  hensiktsmessige steder.  

    4.1.3 Vannforsyningsanlegg (VF) 

    Innenfor arealformålet tillates kun oppføring av bygninger og/eller installasjoner med tilknytning til  vannforsyningsanlegg, brønner og/eller vannposter. Det tillates små pumpehus over brønner.  Pumpehus skal vektlegges god estetisk utforming og være tilpasset omgivelsene. 

    Det tillates mindre justering av vannforsyningsanleggene utenfor avsatt arealformål hvis dette viser  seg å være hensiktsmessig, og ikke kommer i konflikt med natur- landskaps, - og friluftsinteresser.  Mindre justeringer er her definert som opptil 20 meter avvik fra arealformålet. 

    4.1.4 Avløpsanlegg (AV) 

    Arealet skal fungere som felles avløpsanlegg for hele planområdet. Innenfor arealformålet tillates kun  oppføring av bygninger og/eller installasjoner med tilknytning til avløpsanlegg-/infiltrasjon.  

    Det tillates mindre justering av avløpsanlegget utenfor avsatt arealformål hvis dette viser seg å være  hensiktsmessig, og ikke kommer i konflikt med natur-, landskaps- og friluftsinteresser. Mindre  justeringer er her definert som opptil 20 meter avvik fra arealformålet. 

    4.1.5 Kombinert bebyggelse og anleggsformål (KBA) 

    Området kan benyttes til felles parkeringsplasser, renovasjon og friluftsformål på hele eller deler av  arealet. Arealet til felles parkeringsplasser og renovasjon skal ikke utgjøre mer enn 50 % av det totale  arealet. Det er tilknyttet et bestemmelsesområde til arealet, jf. § 5.1.2. 

    Arealer som ikke benyttes til felles parkeringsplasser og renovasjon skal innen rimelig tid, og senest én  måned etter avsluttet drift, istandsettes og tilbakeføres til naturmark («friluftsformål» (FL)) fortrinnsvis

    etter prinsippene om naturlig revegetering. Hvis istandsettelse umuliggjøres pga. værforholdene skal  igangsetting skje så raskt som mulig, og senest innen én måned etter avsluttet drift når forholdene  tillater det. Ved all istandsettelse av arealer skal det vektlegges god estetikk med naturlige, organiske  naturformer på terreng. 

    4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§ 12-5 nr. 2) 4.2.1 Kjøreveg (KV)  

    Arealformålet omfatter maksimal vegbredde (kjørebane + skulder) og eventuelt nødvendig  breddeutvidelse. Vegbredden er veiledende og kan tilpasses de respektive veger innenfor områder ved  behov.  

    Alle veger og vegkryss skal være oversiktlige og det skal sikres trafikksikre løsninger. I vegkryss skal det  være fri sikt i alle retninger, og det er ikke tillatt med hindringer 0,5 meter over planum i siktsone.  

    4.2.2 Annen veggrunn – tekniske anlegg (AVT) 

    Arealformålet viser til arealer utenfor maksimal vegbredde og omfatter grøfter og nødvendige  terrenginngrep i tilknytning til veg. Terrengutslag er visualisert på plankart, men det tillates mindre  justeringer. 

    4.3 Grønnstruktur (§ 12-5 nr. 3) 

    4.3.1 Turdrag (TD)  

    Arealet omfatter både eksisterende og nye planlagte stier og turveger, og skal være allment  tilgjengelig. Det kan legges til rette for turveg og stier med enkel opparbeidelse og skjøtsel.  

    Stier og turveger som er regulert på plankartet skal kunne justeres/fravikes på detaljnivå hvis dette er  hensiktsmessig og ikke har konsekvenser for natur og landskap. 

    4.4 Landbruks-, natur og friluftsformål (§ 12-5 nr. 5) 

    4.4.1 Seterområde (SE)  

    a) Generelt 

    Arealet kan benyttes til landbruksformål og seterdrift hvor det tillates landbruks- og seterbebyggelse,  herunder seterhus, hus for dyr/landbrukslager og andre nødvendige landbruksbygninger.

    Jordbruksarealer tilknyttet seterområde skal ikke påvirkes negativt med utbygging og anlegg jf.  bestemmelser tilknyttet hensynssone H570_2, § 5.1.2.  

    b) Utnyttelse, størrelser og høyder 

    Antall bygninger, størrelser og høyder tillates kun iht. dagens situasjon. 

    c) Plassering av bygninger  

    Bygningene skal plasseres iht. dagens situasjon, dvs. lavest mulig i terrenget/bearbeidet terreng, og  store planerte oppfyllinger til byggegrunn skal unngås. Maksimal høyde på oppfyllinger er 1,5 meter over eksisterende terreng. Fyllinger på over 80 cm. skal avtrappes slik at de fremstår naturlig i  terrenget.  

    d) Utforming, farge og materialbruk 

    Størrelse og form på bygningene skal være iht. dagens situasjon, dvs. tilpasses eksisterende terreng og  kulturlandskap slik at store terrenginngrep unngås.  

    Ved nyoppføring og/eller restaurering av eksisterende seterbebyggelse på feltene kan byggeskikk for  eldre seterbebyggelse kombineres med vår tids formspråk, men dette skal i så fall utføres på en slik måte at det harmonerer med landskapet og bygningsmiljø i forhold til takform, takvinkel,  fasadeutforming og fasadematerialer. Det kulturhistoriske landskapet skal ivaretas ved plassering av  bygninger.  

    Som taktekke skal skifer, takplater, torv eller tretak benyttes. Bebyggelsen skal ha saltak/skråtak. e) Annet 

    Det tillates ingen nye interne kjøreveger.  

    Inngjerding av dyrket mark og beitemark tillates. 

     

    4.4.2 Friluftsformål (FL)  

    Arealene skal drives med tilpasning til friluftsinteressene i området. Det vil si at vegetasjon skal bevares  slik at landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi bevares. Det skal ikke hogges, tynnes eller  fjernes trær uten tillatelse fra grunneier. 

    Drift av skog innenfor friluftsområdet kan gjennomføres, men snauhogst tillates ikke. Vegetasjon skal  også i størst mulig grad bevares på steder hvor bebyggelse og anlegg kan gi uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponering av bebyggelsen i landskapet. Bevaring av vegetasjon som grøntbelter er også  viktig som skjerm/buffer mellom bebyggelsen og den overordnede naturmarken beliggende ved  fritidsbebyggelse.  

    Eventuelle lednings- og kabelarbeider, samt opparbeidelse og drift av tekniske anlegg plassert innenfor arealformålet skal skje hensynsfullt og med minst mulig terrenginngrep. Torv tas vare på og  prinsippene om naturlig revegetering skal benyttes ved istandsettelse av terreng.  

    Friluftsområdene kan opparbeides på en enkel måte med bål/grillplasser, bord, benker, gapahuk og  turstier/kulturstier/enkle skitraséer. Bålplasser skal godkjennes av brannsjef. 

    4.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag (§ 12-5 nr. 6) 

    4.5.1 Naturområde i sjø og vassdrag (NSV) 

    Alle vannområder skal være offentlig tilgjengelige.  

    Innenfor arealet er det tillatt med enkle tiltak for å legge til rette for bading. 

     


     

    5. Bestemmelser til hensynssoner og bestemmelsesområder

    5.1 Hensynssoner (§ 12-6) 

    5.1.1 Bevaring naturmiljø (H560) 

    Hensynssonen omfatter våtmarksområder, inkludert overgangssoner mellom våtmark (markert i  kartgrunnlag) og tørr grunn. 

    Områdets naturlige økologiske og hydrologiske funksjoner skal opprettholdes slik at drenering av  våtmarksområder og/eller andre negative konsekvenser for økologi og naturmangfoldet i området  unngås. Kantvegetasjon mot våtmark er spesielt sårbart og skal bevares. Det tillates ingen tiltak  innenfor hensynssonen.  

    5.1.2 Bevaring kulturmiljø (H570_1) 

    Hensynssonen omfatter flere kulturminner som er båndlagt etter lov om kulturminner. Som en ekstra  sikring mot kulturminnene er hensynssonen markert i kartet. Det tillates ingen tiltak innenfor  hensynssonen.  

    5.1.3 Bevaring kulturmiljø (H570_2) 

    Kulturlandskap og terreng innenfor disse sonene ivaretas som tradisjonelt seterlandskap.  Landskapselementer, så som hustufter, steingjerder og rydningsrøyser skal søkes bevart. Varige  terrenginngrep skal unngås. Eksisterende bebyggelse kan om- og tilbygges så lenge verneverdien ikke  forringes, jf. § 4.4.1. Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende miljø med hensyn til plassering, volum  og fasademateriale. Nye elementer som opparbeidede parkeringsplasser, verandaer, grusganger og  vesentlig bearbeiding av landskap tillates ikke. Ny fritidsbebyggelse kan ikke plasseres nærmere  setervoller enn 100 m. 

    5.1.4 Båndlegging etter kulturminneloven (H730) 

    Båndlagt etter kulturminneloven av 1978. innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredete  kulturminner. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse  sonene uten tillatelse fra kulturminnemyndigheten.

     

    5.2 Bestemmelsesområder (#1 - #6)  

    5.2.1 Kullgroper (#1-#6) 

    De berørte kullgropene, id 25118-1, 64306-4, 179095-1, 64306-1, 64306-2 og 15309-1 som er markert  som bestemmelsesområde #1, #2, #3, #4, #5 og #6 i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk  undersøkelse. 

    5.2.2 Midlertidig bygge- og anleggsområde (#7-#8) 

    Området kan benyttes til midlertidig bygge- og anleggsområde, herunder massedeponi av ulike type  masser og oppbevaringsplass/rigg for kjøretøy og maskiner. Området kan planeres. 

    Det tillatesikke at arealene benyttessom langtids oppbevaringsplass for maskiner, utstyr etc. Eventuell  oppbevaring av maskiner og utstyr skal ha direkte tilknytning til virksomheten på stedet, og innenfor  den midlertidige perioden som arealene benyttes til bygge- og anleggsområde. 

    Lagring av masser skal ta hensyn til naturlige omgivelser slik at dette ikke virker forringende på  naturmangfold, endring av økologiske prosesser etc. Lagring av forurensede masser er ikke tillatt.  Skogsjord/torv og/eller humusrike toppmasser tas vare på og plasseres på angitt sted innenfor  området. Det tillates ikke noen form for tilvirkning og bearbeidelse av produkter, f.eks. knusing av sten  etc. på stedet. 

    Arealer som ikke lenger benyttes til midlertid bygge- og anleggstiltak skal innen rimelig tid, og senest  én måned etter avsluttet drift, istandsettes og tilbakeføres til naturmark («friluftsformål» (FL))  fortrinnsvis etter prinsippene om naturlig revegetering. Unntakene gjeldene for arealer som benyttes  til felles parkeringsplasser, renovasjon, jf. § 4.1.5. Hvis istandsettelse umuliggjøres pga. værforholdene,  skal igangsetting skje så raskt som mulig, og senest innen én måned etter avsluttet drift når forholdene  tillater det. Ved all istandsettelse av arealer skal det vektlegges god estetikk med naturlige, organiske  naturformer på terreng. 

    REV01N 12.05.2023 

    Joar-André Halling 

    Plan & Ressurs AS

    pdf